Raija har reist fra Arkhangelsk til Velikij Ustjug for å finne Anastas, men offisielt er hun dratt for å kjøpe inn forskjellige kister og skrin som stedet er berømt for. Da hun kommer frem til den lille havnebyen ved elvebredden, tar hun inn på et vertshus. Og der møter hun en mann hun kjenner godt, og som i mange år har vært fascinert av henne. Avstanden til Arkhangelsk og at de bor under samme tak, gjør at Raija og Vasilij søker sammen – tett sammen. – Du smelter fra meg igjen, sa Vasilij med et lite smil. Raija kunne gjengjelde smilet. Det fylte henne med slik ro å møte blikket hans. Tankene hans var i slekt med hennes. Ordene hans lød som gamle venner. Hun kom til å forsvinne mellom hendene på ham. Men ikke ennå. Natten deres hadde akkurat begynt.